Det var en gang i et rike langt, langt borte hvor alt var frodig og grønt. Enhjørningene blandet seg med trærne, og alvene og menneskene levde i fred og harmoni med sine omgivelser. Men et sted i utkanten av en lysning som ligger halvt skjult mellom trærne, skjult av et stigende tåkeslør i det disige halvmørket i en værbitt hytte, klynger en skikkelse seg over en stor og illevarslende glødende krystallkule. En mumlende stemme synger eldgamle formler og oppfordrer den virvlende, glødende tåken inne i krystallen til å dele seg og gi et innblikk i fremtiden.
"Alt er i bevegelse, ingenting virker sikkert. Kom, o romets og tidens uberegnelighet, spre sløret og vis oss hva som skal komme", mumler stemmen med antydningen til et øye som svakt reflekterer gløden foran panseret. Formens publikum, som bare så vidt er synlig i det svake lyset, lener seg nærmere og lytter oppmerksomt. "Tiden flyter og flyter, danner sølepytter og rynker ... men når tåken letter, er det bare vage bilder som stiger opp bak sløret. Hysj, ikke kom for nær, du vil vel ikke forstyrre de skjøre magiske vevene mine?" Skikkelsen, som fremdeles står bøyd over kulen, mumler og skyver den andre litt lenger inn i skyggene. "Nå ser det ut til å lysne litt. Jeg kan se... noe... flere noe, antydninger til stemmer som gir ekko i disen. Et spedbarn, noe som skjer på Dommedagshøyden og samlingen av Snottenes råd - hva kan alt dette bety?"
Med ett blir lyset som reflekteres i øyet rødt, og en fjern, ond latter gir ekko gjennom skogen. Følg med når den spåkyndige ondskapen kommer tilbake!
Den absolutte ondskap og dens betrodde hostetjener, mørkalven Thalya, vender tilbake i Dungeons 4 etter hendelsene i den fabelaktige forgjengeren for å triumfere over de gode kreftene nok en gang.
Bygg et koselig og komfortabelt fangehull etter dine skapningers behov og hersk over dem, og send dem deretter ut i Oververdenen for å minne de gode menneskene der om at den Absolutte Ondskap hersker over deres land. Samle ondskapen din på nye og dynamiske måter, og slipp den løs på de frodige, grønne skogene og slettene i Oververdenen for å vende dem over til den mørke siden. Men sørg for at fangehullet ditt er godt sikret med feller og forsvares av skapningene dine, for de irriterende Overworlders vil ikke bare sitte og tvinne tommeltotter mens du forvandler landet deres til den Absolutte Ondskapens mest behagelige ferieparadis.
Men hva er den lyden? "Gull, gull, gull og edelstener, gull og edelstener og gull!" Den eldgamle sangen gir ekko i underverdenen, akkompagnert av klirrende stål fra hammere og økser. Dvergene har kommet for å kreve sin del av de rike ressursene, og sammen med alvene og menneskene i oververdenen sender de ut sine plyndringstokt for å finne fangehullets hjerte.
Dungeons 4 er i samme ånd som forgjengeren, men alt er nå større, bedre og med enda mer dynamisk Evilness™.